Vaffelmonologene
av haugland.eivind
Frustrasjon!
Hvorfor blir ikke vaffelen ferdig?! Jeg vil at vaffelen skal bli ferdig. At den skal bli ferdig nå! Vaffelen blir ikke ferdig. Hvorfor blir ikke vaffelen ferdig? Røra blir ikke til noen vaffel. Hvorfor blir ikke røra til noen vaffel? Den stivner ikke! Hvorfor stivner ikke vaffelrøra?! Hvorfor ikke? Hvorfor ikke??! Kom igjen da! Bli en vaffel! Nå!
Kjære vaffel. Eller kjære vaffelrøre. Jeg ber deg innstendig om å vurdere følgende: Vil du være så snill å innlede den prosessen som fører til at du blir en vaffel? Vil du være så snill og stivne? Vil du være så snill å la vaffeljernet gjøre jobben sin?
Ikke det. Nei vel. Kunne du tenke deg å fortelle meg hvorfor? Er det noe jeg har gjort feil? Har jeg såret deg på noen måte? Eller er det rett og slett bare ren stahet? Er det det? Er du bare tverr?! Beklager den siste. Du er selvfølgelig ikke tverr. Ikke sta heller. Jeg blir bare litt oppgitt, ikke sant, fordi jeg føler at jeg har gjort alt som står i min makt for at du skal stivne, jeg har rørt deg sammen med kjærlighet, pisket deg sammen med myke bevegelser så du ble jevn og fin, alt for at du skulle trives og føle deg komfortabel – og så skjer det liksom ingenting. Og da synes jeg ikke det er så rart at jeg reagerer med å bli litt frustrert, jeg mener, vi er begge nødt til å gi litt om dette skal funke.
Så kjære vaffelrøre. Kunne du tenke deg å stivne for meg?
Sulten.
Jeg er sulten. helt ut av det blå ble jeg sulten. sånn helt plutselig. uten noen grunn. helt uten videre. jeg har akkurat spist. jeg har akkurat spist masse. mye mer enn jeg burde. altså skulle jeg ikke vært sulten. jeg burde ikke spise mer. helst burde jeg bare ignorere sultfølelsen. glemme den. si til meg selv at jeg ikke er sulten. du er ikke sulten. bare glem det. du er ikke sulten. jeg er sulten. jeg greier ikke å ignorere det. det er umulig. jeg bare må spise. det blir den åttende. det er jo ikke bra. det er jo ikke bra i det hele tatt. en total mangel på viljestyrke. helt håpløst. men den lukter så godt. den ser så god ut. og jeg er sulten. altså spiser jeg den. vaffelen. nummer åtte.
foreløpig.
Vaffeldaten
Jeg har en date med en vaffel. Denne vaffelen heter Gjertrud. Vaffelen Gjertrud er en trivelig vaffel, hun er åpenhjertig av person og alltid hjertelig tilstede, jeg er slett ikke overrasket over at hun går under kallenavnet hjerterdame. Samtidig er Gjertrud ei litt sprø hjerterdame, men da hun likevel også er ganske myk i kantene, er det viktig å behandle henne med forsiktighet. Som alle andre, liker også Gjertrud å steke seg ute om sommeren, da får hun en fin gyllen farge og blir i knasende godt humør. Etter sigende skal det faktisk være hennes favorittsyssel, hvilket lar seg bevise i at hun på vinteren, da det som alle vet ikke så lett å steke seg ute, har ordnet seg sitt eget lille private stekeapparat innendørs, til forveksling likt et helt vanlig solarium. Imidlertid er hun alltid nøye med at hun ikke blir for godt stekt der hun ligger, å bli brent er jo noe de fleste vet at ikke er spesielt godt.
Jeg gleder meg til å møte Gjertrud. Det sies at hun er spesielt glad i påleggene jordbærsyltetøy og brunost, gjerne kombinert, og siden det er meningen at vi skal spise lunsj, har jeg tenkt å ta med meg nettopp dette til henne, som en liten overraskelse når vi møtes. For å bruke et litt forslitt uttrykk, regner jeg med at det vil gjøre henne smørblid, noe jeg har hørt at Gjertrud for så vidt ofte er. Samtidig er Gjertrud visstnok veldig glad i musikk, hun hevder selv at hun blir ekstra gyllen og fin om hun får lov til å høre på musikk når hun ligger der og steker seg, ei skikkelig plate setter virkelig standarden for resten av stekingen. Sier Gjertrud. Jeg kunne ikke vært mer enig med henne, og jeg skal derfor personlig sørge for at ei skikkelig bra plate, valgt ut med min gode smak som premiss, utgjør det stemningsskapende elementet for resten av daten vår. For det er ei hjerterdame som Gjertrud verdt!